Hølendalen bruer

I juni i 1998 ble begge veibruene over Hølendalen offisielt åpnet av den svenske ambassadør i Norge, jernbanebrua ble åpnet i 1996 av daværende samferdselsminister Sissel Rønbeck.

Hølen er med dette sannsynligvis det tettsted i Norge som har flest bruer pr. innbygger. De har nå den gamle jernbanebrua som skal gjøres om til gangbru,de 3 nye fritt-frambygg-bruene derav 2 vegbruer og 1 dobbelsporet jernbanebru samt en ny overgangsbru over jernbanen og nye E6. Alle de 3 FFB bruene er prosjektert av Johs Holt as i perioden 1993 – 1998.

Prosjektet for vår del startet opp med jernbanebrua, som med et spenn på 128 m ville bli Norges lengste jernbanebruspenn. Dette var en utfordring siden det var krav til at den estetiske utformingen av bruen skulle være slank og minst mulig skjemmende for omgivelsene. Et bruspenn på 128 m, og med en belastning fra dobbelsporet togtrafikk (200 km/t) samt 70 cm med pukk til å legge svillene i (15 tonn pr m), forbindes ikke med de aller slankeste konstruksjonene. Men med hjelp av 22 km spennkabler og for øvrig nøye optimalisering av tverrsnittet endte vi opp med en relativt slank konstruksjon forholdene tatt i betraktning. Søylene, bestående av svakt konede dobble skiver, bidrar også til å gjøre bruene spenstigere.

I ettertid har det ogsÃ¥ vist seg at bruene har fÃ¥tt en fin utforming og da i form av positiv presseomtale, og faktisk til dels skryt, fra en journalist i en artikkel i Aftenposten i Ã¥r (vanligvis er journalister negative til store betong konstruksjoner i et naturomrÃ¥de). Jernbanebrua fikk NSB’s BYGGEPRIS 1996 der juryen uttalte:”Brua ble oppført i 1994 – 1996, og er med sine 416 m Norges lengste jernbanebru i betong. Utforming er tilpasset de spesielle grunnforholdene pÃ¥ en arkitektonisk vellykket mÃ¥te.” Hølendalen bruer fikk ogsÃ¥ Betongtavlen 1999 «For fremragende byggekunst i betong», tildelt av Norske Arkitekters Landsforbund og Norsk Betongforening.

Vegbruene har samme utforming og spennindeling som jernbanebrua, men med et mindre kassetverrsnitt. Kassetverrsnittet i overbygningen har skrå steg, noe som er klar forbedring rent estetisk i forhold til de tradisjonelle rektangulære kassene i en FFB bru. Det er mer arbeidskrevende med et slikt tverrsnitt, både på design og bygging, men helt klart å foretrekke rent estetisk.

Fundamenteringen er generelt direkte på fjell, men akse 3 måtte fundamenteres til fjell gjennom leire ved hjelp av 6 borede vertikale pilarer (ø1500) for jernbanebrua og 4 stk for hvert av vegbru-fundamentene. Lengde på pelene er 25m. For å kunne ta opp torsjons kreftene i fundamentet til jernbanebrua ,fra vind i byggetilstand, ble det laget en 6 m dyp ”kasse” av kalkpeler rundt selve fundamentet slik at torsjonsmomentet kunne overføres til jordmassene omkring. Denne kassen fungerte også som forskaling til selve fundamentet. For vegbruene ble fundamentene støpt sammen for å kunne ta opp torsjonsmomentene.

Et annet problem vi stod overfor på jernbanebrua var hvordan vi skulle ta opp bremsekrefter, temperatur og tvangskrefter i landkaret. Langskreftene som må tas opp er på 15 MN, noe som er 10 ganger større enn hva et vanlig lager tar, vi skjønte dermed fort at her må det kraftige saker til. Vi endte opp med et dobbelt leddlager i stål bestående av 60 mm stålplater med totalt 4 bolter med diameter 140 mm. Denne konstruksjonen ble spent fast i bruoverbygningen og i landkaret med spennkabler. Selv om dette ble en meget kraftig konstruksjon viste det seg at den ikke var så mye verdt dersom den skulle motstå et 10000 års jordskjelv. Kraften i lageret ville da bli 35-40 MN, men det viste seg at bruen var stabil for jordskjelv selv om lageret er ute av funksjon. Det ble derfor konkludert med at dersom 10000 års skjelvet kommer i bruens levetid skiftes hele lageret ut.

Hølendalen bruer, Fellesprosjekt for jernbane og motorvei E6 i Vestby
Bruene består av en jernbane bru og to motorveibruer.
Totallengde : 416 m
Spenn: Hver av de tre bruene har 4 spenn, 80 m, 128 m, 128 m, 80 m.
Byggeperiode : 1994 – 1996
Omfang : Anbudsgrunnlag, detaljprosjektering og oppfølging i byggetiden
Oppdragsgiver: NSB Baneregion øst/Statens vegvesen Akershus